Jerven er det største medlemmet i mårdyr familien.
De lever hovedsaklig i isolerte områder på tundraen
og fjellområder i artiske regioner som Alaska, Kanada, Siberia
og Skandinavia. Jerven er en åtseleter og jakter for seg selv.
Den veier 9-25 kg og er vanligvis 70-85 cm lang.
Reinsdyr og gnagere utgjør hoveddelen av deres byttedyr,
men de har tatt elg ved enkelte anledninger når den er svekket
på grunn av harde vinterforhold eller gått seg fast
i snø. Jerven er ikke en veldig god jeger og er ofte avhengig
av å dra fordeler innad i sitt territorie. De spiser ofte
byttedyr tatt drept av andre rovdyr istedet for å jakte selv.
Jerven har en kraftig kjeve og tykk pels og kan beskytte sine byttedyr
eller sloss for å vinne andres byttedyr selv om den kjemper
mot storre og flere rovdyr. De har ett kjevetrykk på 4 tonn
og er fleksibel og sterk nok nok til å klatre i trær.
En jerv krever et stort territorium. En hanjerv kan ha et territorie
større enn 620 km2, dette territorie kan overlappe med flere
jervetispers territorier. Selv om de kan leve i samme territorie
holder jerven seg for seg selv utenom parringstiden. De unnviker
kontakt med hverandre ved å markere med lukt hvor de er.
Parringen foregår på sommeren. Tispene vil ikke blir
drektig hvis det er lite mat tilgjengelig. Kullene er består
vanligvis av 2-3 unger og er født tidlig på våren.
Kullene utvikler seg hurtig og vokser seg til voksen størrelse
innenfor sitt første leveår. Jerven blir 5-13 år
gammel.
